MC reisebrev fra Ane Lønnum (22): Studieavbrekk i mellom-Europa på KTM 1290 Super Adventure S

Perfekt MC land
Med startpunkt midt i Europa er det mange mulige destinasjoner med motorsykkel innen relativ kort rekkevidde. Forrige uke kjedet vi oss mellom to undervisningstimer og satt med google maps foran oss.

Spontantur
Vi bestemte oss temmelig spontant for at det hadde vært kult å reise nedover i Italia med min KTM 1290 Super Adventure S med Venezia som mål. Vi har jo begge hørt mye fint om Italia, men vi har begge vært lite i Italia.

Misurina i Dolomittene
Vi kunne reise allerede onsdag etter undervisning på grunn av kristi himmelfart. Første dagen kjørte vi til Misurina i Dolomittene, en liten by i Nord-Italia. Vi hadde litt uflaks med været, siden det regnet og var kaldt gjennom hele Østerrike.

Da var jeg veldig glad for at sykkelen har gode varmeholker og setevarme. Vi hadde håper å varme oss litt på en cafe, men i fjellområdene var omtrent alt av cafeer og butikker stengt, siden alpene er stengt for denne gang.

På den positive siden var det dermed lite trafikk! Første dagen fikk vi dermed tilbakelagt 440 kilometer.

Fottur i Dolomittene
Når vi først var i Dolomittene måtte vi selvsagt gå en fjelltur. Planen var å gå Tre Cime di Lavaredo, men ble fortalt i resepsjonen at det bare var is der enda. Vi fikk dermed ikke gått på selve toppene, men vi gikk så langt vi kunne.

Totalt ble det likevel en 14 kilometer fottur med 650 meter stigning. Det var virkelig vakkert å komme seg opp i høyde og kunne titte ned på ulike småbyer på hver side av fjellene.

Venezia neste
Etter fotturen vendte vi snuten mot Venezia. Med motorsykkel er ikke veien mot Venezia den mest spennende. Det var veldig mye trafikk, hvilket gjorde at det gikk veldig sakte.

Det var mange tyskere med campingvogn og sveitsere som også har hatt en langhelg i Italia. Det kom imidlertid ikke som noe sjokk, siden jeg ble sittende å prate med en bereist tysker på motorsykkelverkstedet før vi dro.

Naturen var fortsatt superflott, med grønt vann og fjell på begge sider. Det ble totalt 190 kilometer i salen dag nummer to.

Tredje dag = Venezia
Tredje dagen hadde vi satt av til å se Venezia. Siden det ikke er farbart med motorsykkel helt inn, bestemte vi oss for at det var mest praktisk å bo litt utenfor sentrum.

Det viste seg å være en av de beste beslutningene vi tok på turen. Vi bodde hos en supersøt italiensk dame som drev hotell i huset sitt.

Vi fikk personlig service og hjelp med alt, stort rom og bad, hage, parkering rett utenfor, hjemmelaget italiensk frokost. Hun kunne ikke ett ord engelsk eller tysk, men det gikk overraskende bra likevel.

Alt i alt er vi veldig fornøyde med at vi av hensyn til motorsykkelen endte opp akkurat der istedenfor på et turist-hotell i labyrinten Venezia.

Alt tar en ende
På dag nummer fire begynte vi på hjemturen. Vi kjørte langs Gardasjøen. Det er en fryd for øyet å kjøre langs turkist vann med grønne fjell på sidene og hvite alper i horisonten. Fra Gardasjøen kjørte vi til Bolzano.

Litt bedre kjørekultur i Norge
Etter å ha fartet rundt i Italia må jeg virkelig si at jeg er takknemlig for at vi har en annen kjørekultur i Norge. Folk er veldig hissige og ikke minst uforutsigbare.

De fleste opererer generelt med små sikkerhetsmarginer, og da er det veldig nervepirrende å ligge bak og se om forbikjøringen ender i en tragedie. Og de verste er selvfølgelig de som ikke har på seg kjøreutstyr engang.

Jeg skal innrømme at det har vært litt varmt til tider i full kjøredress og airbag-vest i opp mot 30 grader, men det er det absolutt verdt. Særlig i Italia var det veldig greit å ha mye kraft for å komme radig forbi og ikke minst komme seg raskt ut av ukurante situasjoner.

Italienerne tar ikke spesielt mye hensyn til folk som ikke kan følge trafikken. Totalt sett ble det 330 kilometer denne dagen.

Lengter alt til neste tur
Vi er begge enige om at vi gjerne skulle vært borte lenger og sett mer. I dette tilfellet gjelder ikke «borte bra, men hjemme best». Femte dagen kjørte vi over Flüelapasset som åpnet for noen dager siden.

Det var veldig fin vei med motorsykkel. Det var 10 grader og dermed ingen is på veien, men fortsatt hadde man snefonner på begge sider av veien. Det var mange motorsyklister på tur, og vi fikk følge store deler av turen. Det synes jeg er veldig gøy og alle er så blide og glade!

Denne dagen ble det 340 kilometer på tripptelleren da vi ankom Konstanz.

MC er best!
Det er virkelig helt utrolig hvor mye man ser og opplever når man kjører gjennom et land, fremfor å fly til en utvalgt by. Det var veldig interessant hvordan ingen kunne et kvekk engelsk eller tysk utenfor Nord-Italia.

Det var flere som kunne si «English?» for deretter å bable i vei på italiensk. Men bare et par timer unna i provinsen Bolzano var det mye enklere, siden alle snakket tysk og litt engelsk.

To fornøyde unge damer!
Totalt sett har det vært en veldig hyggelig tur. Både Christina og jeg er superfornøyd med KTM 1290 Super Adventure på langtur.

Vi har ikke hatt noen tekniske problemer underveis. Det er også deilig med lang rekkevidde når tilgangen på bensin er litt varierende, selv om den stort sett var bra. At to jenter fikk med seg klær og utstyr til fem dager pluss plass til litt shopping er vi meget fornøyd med.

Jeg må parkere litt taktisk fordi sykkelen med passasjer og bagasje i alle fall veier 5,5 ganger så mye som jeg selv. Men den er så stabil og ledig tross størrelsen at det ikke var noe problem.

Takk til min venninne Christina!
Mange som ikke kjører selv tror det vanskelige med stor sykkel er å styre i høy fart, men med litt fart merker man vekten i mye mindre grad. Og heldigvis for meg er Christina er veldig flink passasjer. Hun følger med på trafikken og blir med i svingene, og det utgjør en stor forskjell for meg!

Vi gleder oss allerede til neste tur!

Reitwagen.no: Ane kan du også se i YouTube videoen med Pål Anders Ullevålseter nedenfor.