Vi søker kontaktpersoner som kan hjelpe oss med nyheter og informasjon fra:
Send e-post til brj@firsthouse.no

Følg oss på sosiale medier!

Ikke la høstværet ødelegge. Her får du råd om MC kjøring i høstværet i Norge.

Ronald Toppe
En kjørelærer kan ikke la sykkelen stå dersom været ikke er perfekt. Høsten er kanskje den flotteste delen av MC-sesongen i Norge. Nils Storlid gir deg rådene du trenger nå som høsten er her.

Det var fortsatt litt sommer igjen da Nils Storlid bremset ned Suzukien på Milde i Bergen. Sykkelen, en GSX-S 1000F, er to år gammel, Nils snart 75.

Nils Storlid har Kawasaki Z750 som skolesykkel, privat kjører han en Suzuki GSX-S 1000F.
– Jeg har stort sett alltid kjørt R-sykler, og denne her er jo ikke så langt unna.

Jeg har invitert Nils til en prat om vær og sykkel. Nils første kjøreturer var som tolvåring med farens mopen, en togirs Monark. Han har altså kjørt sykkel i over 60 år, og er en av norges mest erfarne MC-førere. Noen av erfaringene har Nils skaffet seg på den ubehagelige måten. Smilehullet på kinnet fikk han etter å ha lekt seg en tidlig morgen hjemme på Laksevåg for mange år siden.

– Jeg skulle ha det grådig gøy, kjørte med fri eksos, og hev sykkelen opp på fortauet. Tenkte at det er akkurat plass til meg mellom den trappen og den stolpen. Og det var akkurat plass. Men jeg feilberegnet styret, det tøtsjet i stolpen, og der gikk jo jeg på tryne, gliser Nils.

Nils Storlid (74) jobber fortsatt som kjørelærer.

Han har mange sånne historier, og flere arr, men den viktigste grunnen til at jeg vil prate med nettopp Nils om været er at han er kjørelærer. Han jobber fortsatt full tid, og har lært opp en haug MC-førere, også meg. Nils er av den gamle skolen. Han sitter bakpå, brummer i øret ditt, gir deg vennlige klaps på skulderen når han er fornøyd, og tar tak i deg når du ikke helt mestrer svingen.

Må på sykkelen uansett
En kjørelærer kan ikke la sykkelen stå dersom været ikke er perfekt, i alle fall ikke her i Bergen, byen som er stolt av å være den våteste i hele Europa. Nils må på sykkelen uansett vær, fra tidlig i mars til slutten av oktober.

I dag er det grått, men tørt og rundt 15 grader, en fin dag å kjøre sykkel. Nils har på seg en todelt skinndress, med klubbvesten til «Commitments MC Bergen» utenpå.

– Skinndressen har jeg alltid på meg. Det ingen forskjell om det er varmt eller kaldt dersom du går på trynet. Resultatet er det samme.

Men hva har du under dressen Nils?

– T-skjorte, og joggebukse.

Hvis det nå hadde vært 25 grader og ikke 15, hva ville du hatt på deg da?

– Akkurat det samme.

Tre pluss og regn da?

– Akkurat det samme. Men det er sånn med meg at jeg fryser ikke så veldig lett, og det er jo en god egenskap når du kjører motorsykkel.

Han overdriver ikke. I fjor kjørte vi en gjeng over Hardangervidda tidlig i mai, i iskald tåke og lett regn. Det var hakket før nedbøren gikk over til sludd. Vi frøs alle mann, med ett unntak. Nils kjørte som vanlig i dressen sin og t-skjorte, uten å klage.

De fleste av oss er ikke skapt som som Nils, og bør nok satse på mors gamle regel; alltid ull underst når det er kaldt.

Fremme på Dagali etter å ha kjørt over Hardangervidda i iskald tåke og regn, tidlig i mai 2019.

40 år gamle
Holder du deg tørr også, dersom det virkelig bøtter ned?

– Det er selvfølgelig avhengig av hvor mye det regner. Men denne dressen har jeg satt skikkelig inn med fett mange ganger, så den klarer det meste. Og støvlene mine, de er helt vanntette.

Støvlene hans ja, de er et kapittel for seg. Kjøpt for 40 år siden, godt mettet med fett de også. Annet hvert år får han satt nye såler på dem.

– De er veldig gode å gå med. Myke. Og det lukter lær av dem, ikke tåfis, helt utrolig. De er helt suverene.

Støvlene til Nils Storlid er 40 år gamle.

Jeg fryser lettere og lettere på hendene jo eldre jeg blir, og slår på varmen i holkene når temperaturen kryper under 15 grader. Nils har ikke varmeholker.

Hva har du på hendene Nils?

– Hansker. Romslige hansker. Mange tenker ikke over hva luft har å si for isolasjonen, og kjøper hanskene for små, dressen også, det skal se litt fancy ut. Jeg bryr meg ikke om det, jeg er mye mer opptatt av at det skal være funksjonelt.

På de virkelig kalde turene bruker Nils overtrekksvotter utenpå hanskene. Vanntette, og store og romslige de også. Og rett skal være rett, han har en gul overtrekksdress mot regnet på lur også.

Eplevarmer
Nils har et triks til mot kulde. Eplevarmer.

– Når du kjører er det tre punkter på kroppen det er viktig å holde varme. Det er anklene, så er det håndleddene, og så er det her.

Nils peker på halsen sin.

– Vi er flinke å pakke inn føtter og hender, men mange glemmer halsen.

Eplevarmeren er et slags skjørt, som Nils har limt fast utenpå hjelmen. Det henger sånn 30 centimeter ned hele veien rundt, og stappes inn under jakken. Eplevarmeren gjør at det ikke blåser luft inn på halsen i det hele tatt. Smart. Det skulle ikke forundre meg om varmeren tar bort litt støy også.

Nils Storlid har limt et slags skjørt, en eplevarmer, utenpå hjelmen.

Sikkerhet
MC-klær handler ikke bare om komfort, men også om sikkerhet. Nils sverger til skinn.

– Treffer du et tre eller en vegg spiller det ingen rolle hva du har på deg. Da er alt like godt, eller dårlig. Men havner du på asfalten og sklir bortover, da er skinn mye bedre enn kunststoffene. Det er en grunn til at de som kjører konkurranse kjører med skinn, det er ikke tilfeldig.

Sommerstid er det de raske skiftningene i været som er skumlest. Etter dager med varmt og fint vær kan en plutselig regnbyge gjøre veien våt på et øyeblikk.

Har det vært tørt lenge ligger det asfaltstøv, pollen og andre usynlige små partikler på asfalten. Når dette blandes med vann kan veien bli skikkelig glatt.

– Jeg husker en gang vi kom fra Rudskogen, på motorveien innover mot Oslo. Det hadde vært nydelig vær, men så begynte det å regne. Det bøttet ned. Sykkelen ble så ustø at jeg lurte på om den var punktert, det var som å kjøre på is. En av gutta stoppet ute på veiskulderen for å sjekke om han hadde luft i dekkene. Det hadde han, men turde ikke forlate veiskulderen. Han kjørte på den til vi kom inn på tørr vei.

Nå glir sensommerdagene nesten umerkelig over i tidlig høst. Det er fortsatt en måneds tid til vått høstløv gjør veiene glatte, og enda lenger til is og snø får de fleste til å parkere for vinteren. Men akkurat nå, i overgangen mellom sommer og høst, er det en annen ting som kan legge deg i asfalten.

Kalde dekk
I Sør-Norge er nettene nå fem-seks timer lengre enn de var i juli. Og solen har ikke fått tid til å varme luften opp når sykkelpendlerne drar avgårde til jobb.

Noen høstmorgener er kaldere enn andre.

De fleste av oss har bare ett sett dekk til sykkelen, med en gummiblanding som ikke skal bli for myk når temperaturen stiger over 30 grader. Om morgenen, i fem-seks grader, er gummien knallhard, og har derfor mye dårligere veigrep enn når du skal hjem igjen om ettermiddagen.

– Det tar bare noen kilometer å kjøre dekkene varme, men ta det rolig i starten, sier Nils.

Trykket i dekkene endrer seg med temperaturen, kulde får trykket til å synke. Det er skumlere å kjøre med for lavt trykk enn for høyt. Dette er grunnen til at du alltid skal sjekke trykket når dekkene er kalde, og grunnen til at du må huske å fylle på litt luft når kulden kommer om høsten.

Kalde morgener betyr ofte at dagen starter med tåke og dårlig sikt. Irriterende når du kjører bil, skummelt på MC. Synet er viktig for balansen, og altså kontrollen over sykkelen.

– Får du i tillegg skarpe lys fra en bil som ligger rett opp i hekken på deg er det ikke noe kjekt.

Nils’ løsningen er enkel, blink deg inn og slipp bilen forbi.

Melkehvitt
Tunneler kan også være en utfordring nå. Om høsten er det ofte mye varmere inne i tunnelene enn utenfor, og varm luft inneholder mer fuktighet enn kald. Det iskalde visiret ditt kjøler ned luften den treffer inne i tunnelen, og vann i gassform blir til dugg som setter seg på glasset.

– Jeg advarer alltid elevene om at visiret kan bli melkehvitt på et øyeblikk, brillene inne i hjelmen også.

Det er den samme temperaturforskjellen som gjør at du risikerer is på veien i tunnelåpningene vinterstid. Kald luft ute møter varm og fuktig luft i åpningen, det legger seg kondens på asfalten, som så kan fryse.

Vannplaning
Sammen med høstregnet dukker det opp en utfordring til, store dammer i veien. Noen mener at de smale dekkene gjør at en sykkel ikke vannplaner like lett som en bil. Nils er ikke enig.

– Dekkene på en bil har mønster som er hinsides mye bedre enn på en MC, og biler har mye større kontaktflate mot veien. Vi har bare en liten flekk med gummi. Så kjører du på våt vei, må du tenke vannplaning. Senk farten, og kjør mykt. Få blikket langt fremover, velg riktig linje gjennom kurvene, og være tidlig ute med å se situasjoner som kanskje krever at du må bremse.

I 2018 hjalp Nils Storlid Eli Kari Gjengedal med TV 2 Været. Foto: TV 2

Temperatur og nedbør kan gjøre turene på sykkelen både ubehagelige og skumle. Men at det blåser er sjelden et problem. Vi lager den kraftigste vinden helt selv.

– Når jeg er på langkjøring med elevene mine og vi durer avgårde i 80 spør jeg dem av og til; fartsvinden vår, vet du hva den tilsvarer? Som regel rister de på hodet. Du har nå liten storm rett i kroppen din. Kjører du i 120 blåser det orkan.

Selv når det blåser rett fra siden er ikke jevn vind noe stort problem, du lener deg automatisk bare litt i mot.

– Du merker vinden først dersom det plutselig slutter å blåse, på vei over en bro for eksempel. Når du kommer til brukaret forsvinner vinden og du lener deg plutselig inn i et tomrom. Det må du være forberedt. på. Du kan oppleve det samme når du møter en trailer i mye sidevind, men det skal blåse mye før vind blir plagsomt.

Opplevelsen er viktig
Nils nyter vær og vind. Han har ikke lyd i hjelmen. Ikke telefon, ikke musikk.

– Opplevelsen er viktig for meg. Når du kjører sykkel, er du nærmere naturen og elementene enn når du kjører bil. Setter du på masse med lyd fjerner du deg fra alt dette. Du har jo også lyder fra veien, og fra sykkelen du kjører, og har du musikk på som dunker og slår, så kan det være lyder, forvarsler, som du ikke får.

Synes du kulde, regn, tåke, glatte og mørke veier ikke er spesielt kjekt, og setter sykkelen i garasjen allerede tidlig om høsten, har Nils et godt råd.

– Flytt litt på sykkelen i løpet av vinteren. Blir den stående på den samme flekken i flere måneder kan dekkene miste fasongen.

For Nils Storlid er opplevelsen viktig når han kjører, det å komme tett på omgivelsene.

 

Kort om Ronald Toppe, Reitwagen.no teammedlem og reporter i denne saken:

Ronald Toppe trives best ute, på beina, ski, kjøl og på to hjul – trøsykkel med feite dekk, og BMW 1200 GS. Det som trekker er friheten, leken, gleden over å takle utfordringer, og ikke minst det sosiale miljøet. Ronald liker å fortelle om det han opplever, i tekst, bilder og video. Han har tjue år bak seg som prosjektleder og journalist i TV 2, og leder nå produksjonsselskapet Scary weather. Bor i Bergen kommune. For kontaktdetaljer, se Teamet, oppe i «hamburgermenyen» til høyre øverst i skjermbildet.

Del denne artikkelen på sosiale medier

Share on facebook
Facebook
Share on twitter
Twitter
Share on linkedin
LinkedIn
Share on reddit
Reddit
Share on telegram
Telegram
Share on email
Email
Share on tumblr
Tumblr

Flere nyheter fra Reitwagen.no

Share via
Send this to a friend