På tur med "Grustur i øst" - I Grue på kanten av Finnskogen

Bjørn Richard Johansen
“Grustur i øst” holder til, som navnet sier øst i landet, nærmere bestemt Grue. Der i kanten av Finnskogen et par mil unna den nå stengte svenskegrensen holder Pål M. Arnesen og “Grustur i øst” til. Arnesen har kjørt motorsykkel i mange år, men interessen for kjøring på løst underlag kom for 6-7 år siden. Les hans historie her og la deg friste til å besøke “Grustur i øst” neste år!

Grustur i øst
Denne historien har vi fått av Pål Arnesen som driver Grustur i Øst. Ønsker du å dele dine historier i Reitwagen.no så send den på e-post: Se epost på Reitwagen.no forsiden.

Kanten av Finnskogen
Grustur i øst holder til, som navnet sier øst i landet, nærmere bestemt Grue. Der i kanten av Finnskogen et par mil unna den nå stengte svenskegrensen holder jeg (Pål) og Grustur i øst til. Jeg har kjørt motorsykkel i mange år, men interessen for kjøring på løst underlag kom for 6-7 år siden.

Siden den gangen har de blitt mange mil på grus på kryss og tvers i Norge og Sverige.

Foto: Pål Arnesen

Historien bak
Grustur i Øst startet “foruminternt”, flere og flere kjøpte adventure-sykler og kjørte rundt på asfaltdekk og lot ikke syklene og seg selv få oppleve gledene grusen kan gi. På MC-forumet.no var det noen vestlendinger som skrev med store bokstaver at de hadde begynt å kjøre grus. De hadde funnet en vei 4km opp fra bygda til en bom og ned igjen. Dette var gøy, så var det 15 mil hjem på asfalten.

Så jeg tenkte i mitt stille sinn, jeg skal sannelig gi dem grus. I 2015 arrangerte jeg det første treffet. Vi var vel ca 12-15 stykker. Mange ferske på grus, men da som nå var jeg klar på at dette var ikke noe løp. Vi skulle på tur og ha det kjekt.

Året etter ble det over 20 deltakere. Så en gang er ingen gang, og to ganger er en vane. Så i år ble det arrangert “Grustur i øst-treffet” for 5.gang. Og da hører selvsagt jubileumskake med. Det vanket og bobler i glass med høy stett på fredagen.

Foto: Pål Arnesen

Men et treff for spesielt interesserte en gang i året er ikke mye. Det var flere som pushet på meg og inspirerte meg til å gjøre mer utav det her. Så i januar 2019 ble det laget en profil på Facebook og jeg dro i gang forsiktig med turer for nybegynnere utover sommeren.

Jeg har fått hjelp og støtte fra gode venner og kompiser som har oppmuntret, kommet med tips og råd og noen har vært med som sweeper på en del turer.

Det var bra interesse første året og jeg kjørte en del turer med opptil 10-15 deltakere. Fine turer på varierte grusveier og i moderat fart.

Turer, trening og treff
Da det ikke har vært noe krav om spesielt utstyr som dekk og type sykkel så har det iblant begrenset seg selv. Flere kommer med det jeg kaller halvslitte gatedekk. Men det har vist seg ofte, begrensningen sitter ikke alltid på felgen, oftest så sitter den oppå sykkelen.

Foto: Pål Arnesen

Krav til noe bedre dekk vil nok komme neste sesong. Er det tørt og fint så vil nesten alle typer dekk fungere, men så fort det blir litt bløtt så er det stort behov for litt mer aggressive dekk. Noe som også gjør utbytte av turen større.  Det finnes veldig mange gode 50/50-dekk på markedet som også er ok å kjøre på asfalt med.

Foto: Pål Arnesen

Turene første året var preget av “learning-by-doing” for deltakerne. Vi stoppet ofte underveis og ga råd og veiledning underveis.  Jeg kjente rutene og visste at rundt neste sving er det løs sand eller grov pukk, et bløtt parti eller ei bratt kneik. Da er det greit å gi input om hvordan møte slike utfordringer.

Foto: Pål Arnesen. På treff møtes unge og eldre motorsyklister, erfaringer deles og gode råd blir godt tatt imot.

Med hyppige stopp blir og den sosiale biten ivaretatt. Motorsyklister har alltid noe å prate om. Det å gi hverandre råd og tips. Dekksparking bidrar til godt felleskap. Og det å spise matpakka og drikke kaffen sammen i en gapahuk ved et tjern innpå skogen er balsam for kropp og sjel.

Men jeg ønsker mer med Grustur i øst. Men det skal bygges gjennomtenkt og solid. Det er ikke noe mål å vokse fort og bli stor.

En øvingsbane har vært i tankene siste årene. Og da jeg har et småbruk med noen jordlapper som hestene ikke klarer å beite ned så tok planen form.

Da jeg ikke driver med utprega endurokjøring så er ikke kravene til øvingsbane veldig store. Det må være relatert til utfordringer vi møter på skogen.  Det å kjøre i 50-60-70 rett frem på fine grusveier er ikke vanskelig. Men saktekjøring mellom steiner på en traktorvei eller i dype hjulspor krever litt teknikk. Det er slike ting vi møter på skogen. Dette har jeg fått inn på øvingsbanen. Ei grøft, 10 cm dyp og 20 cm brei er en av øvelsene. De fleste synes nok den ser enkel ut, men erfarer raskt hvor utfordrende det er å holde seg oppreist gjennom hele sporet..

Foto: Pål Arnesen

Et parti med grov løs pukk hvor det gjelder å plassere både kroppsvekt og blikk riktig er en annen artig utfordring. Eller en tur innom løypa i skogen/hogstfeltet hvor det går mellom småtrær og busker, glatte kvister og stubber. Det er noe som øker pulsen og får frem svetten i solsteiken på sommeren.

Foto: Pål Arnesen

Øvingsbanen er en del som stadig er under utvikling og det samme er opplegget rundt bruken av den.

Men det beste og viktigste øvingsområdet har vi på de utallige kilometerne med veier innpå skogen på norsk og svensk side. Her kan man kjøre flere dager på grusveier uten å krysse sine egne spor.

Foto: Ronnie Olsen

Sommeren 2020 ble annerledes for “Grustur i øst” som for alle. Det var løpende vurdering rundt å arrangere turer og kurs grunnet smittefare osv. Det har blitt tatt forhåndsregler og vi har klart oss veldig bra gjennom hele sommeren.

Det har blitt kjørt mange turer/kurs og avholdt to helgetreff på skogen. Dog med et redusert antall deltakere og dekksparking med en sykkellengde mellom.

Foto: Pål Arnesen

En av treffene i år var Adventure-treff arrangert for NAF MC SARA. De ønsket full pakke med mat og det hele. Det ble en god opplevelse. Med leveranser fra et lokalt cateringfirma på Kirkenær, nydelig rømmegraut og spekemat på Revelbergssetra og litt dugnad ved grillen så ble helga en suksess. De har allerede booket samme opplegget til neste år.

Arrangere denne type treff for en gruppe på 15-20 stykker ga mersmak og vil være noe det satses videre på.

Foto: Pål Arnesen

Mange har fått nye erfaringer, mange har flyttet noen grenser og de fleste har fått nye venner.

Hvem kan bli med?
Grustur i øst ønsker å gi et tilbud til de som vil ha en god opplevelse på grusveier. Lære å beherske sykkel og seg selv på grusveier uten å ha en liten Pål Anders Ullevålseter i magen. Det er mange som ønsker å prøve å kjøre på noe annet enn asfalt, men som verken har lyst eller utstyr for å kjøre enduro på skogen. Jeg har bevisst ikke lagt ruter ned i de verste gjørmehull og de mest utfordrende traseer. Vi kjører på veier som er lov å kjøre på.  Noen ganger har vi vært nødt til å velge nye ruter underveis og støtt på nye utfordringer og hindringer til alles glede. Men møter vi en bom så blir dette respektert da den står der for en grunn og da finner vi en annen vei.

Foto: Pål Arnesen

Goodwill i bygda
Grustur i øst har mye goodwill hos folk i bygda her og da også skogeiere. Respekt for hverandre er et stikkord. Stoppe å ta en prat innpå skogen med folk er en god brobygger, og det er ikke nødvendig å flytte mest mulig grus forbi hytter og turgåere. Et godt forhold til andre brukere av skogen er veldig viktig.

Foto: Pål Arnesen

Friluftsliv og veien videre
Det er ønskelig å fokusere på mestringsfølelse og opplevelse på turene og ikke det råeste utstyret.  Opplevelsen av å kjøre ute i naturen på en måte som du behersker er et mål.  Jeg har og et mål på sikt om å legge inn mer friluftsliv på turene. Kunne lage seg et måltid mat på skauen ved et bål/primus, overnatte under åpen himmel. Bare det å få byttet ut hurtigmat og følelsen av dårlig tid med skikkelig kaffekos og ro til å ta inn det man er med på er et mål i seg selv. Overnatting under åpen himmel i telt eller hengekøye istedenfor hotell eller campinghytte.

Foto: Pål Arnesen

Lav terskel
Noe som også er viktig for meg med Grustur i øst er at det skal være lav terskel for å bli med. Det er ikke nødvendig med den råeste sykkelen med rally-tårn, modifisert fjæring, siste skrik i kjøreutstyr og lang erfaring på grusen. Noen minimumskrav er det allikevel. Sikkerheten settes i høysetet. Vil ikke ha noen ulykker. Vanlig personlig sikkerhetsutstyr har de fleste.  Dekkvalg kommer det mer om neste sesong. Det er også viktig å huske på at den som holder i gassrullen bestemmer hastigheten på tur, ikke den som ligger bak eller foran. Det er så lett å tenke på at de andre er mye bedre og synes jeg kjører seint. So what??  Man må lære å krabbe før man begynner å gå. Og igjen, ingen vinner Grustur i øst, selv om mange opplever store og små seiere.

Grustur i øst kommer med program for 2021 i god tid før sesongstart, det blir lagt ut program på Facebooksiden https://www.facebook.com/grusturiost – Følg også gjerne med Grustur i øst på instagram også. #grusturiost

Foto: Pål Arnesen

Jeg gleder meg til å ha med deg på tur. Du vil være med å bety noe på den turen!

Pål Arnesen, Grustur i øst
https://www.facebook.com/grusturiost

 

Share via
Send this to a friend